Universell utforming - tilgjengelighet for alle

Ordene "universell utforming" svirrer på leppene til folk i flere ulike bransjer, både i offentlig og privat sektor, og er blitt til ord man ikke kan unngå å forholde seg til. Dette skyldes nok i stor grad den nye plan- og bygningsloven, tilgjengelighetsloven og antidiskrimineringsloven, og som alle stiller krav i forhold til universell utforming. Men vet egentlig ?den vanlige mannen i gata? hva universell utforming er?

 

 

I følge Fylkesdelplanen for universell utforming for Rogaland har begrepet følgende definisjon:

"Universell utforming er design av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming."

Med andre ord, tilgjengelighet for alle over alt. Det er fort gjort å tenke at universell utforming handler om å gjøre det lettere for rullestolbrukere å komme seg frem. Og at dette gjøres ved at man husker å lage rampe om man har et bygg med trapper. Veldig mange bygninger i fylket vårt er gamle og vil ha problemer med å følge opp kravene som universell utforming stiller, men det er likevel viktig å prøve å komme frem til måter også disse kan komme flere mennesker til gode. Da snakker man om tilrettelegging og ikke universell utforming.

Universell utforming omfatter hele befolkningen, ALLE! Enten du går på krykker, med barnevogn, er gravid, ikke orker gå lange strekninger eller i trapper, ikke ser, eller ikke hører så godt, eller du er en av de mange med pollenalergi eller matintoleranse.  

Når vi snakker om universell utforming, og hindringer/behov, så deler man ofte befolkningen i 5 grupper ut ifra hvilken nedsatt funksjon de har. Det er bevegelse, syn, hørsel, orientering og miljø.

Dersom man følger holdningene og tankegangen bak universell utforming, vil man bygge et bygg hvor man ikke vil ha behov for å sette opp ramper, eller gjøre andre tilrettelegginger, i ettertid. Fordi man vil i utgangspunktet tenke på at bygget skal kunne brukes av alle.

Vi snakker her om en holdningsendring. En holdningsendring som må finne sted i alle ledd i en byggeprosess, hos restauranteiere, hos hotelldirektører, hos dekoratører, anleggsgartnere, byplanleggere, m.m. Det må nok også en del kompetanseheving til for å få til de helt optimale løsningene for alle. En kompetanse i forhold til hvilke hindringer mennesker med en nedsatt funksjonsevne møter på, men også en kompetanse i å finne de gode praktiske løsningene.

Det er heller ikke alltid det skal så mye til for å gjøre livet litt enklere for veldig mange. Her kommer et par tips:

Skal du  arrangere større møter/konferanser? sjekk om konferanselokalet har teleslyngeanlegg, godt lys, og tilgang med rullestol.

Driver du butikk eller kafé i sentrum? Sørg for at det ikke står reklameskilt eller blomsterkrukker, ol., i gangsonen utenfor. De kan være veldig vonde og skumle å gå på om man ikke ser så godt.

Vil du ha mer informasjon om hvordan du kan gjøre det mer tilgjengelig for alle, så finner du en del lenker til nyttige nettsider under "lenker" på hovedmenyen.